Save up to 30% when you upgrade to an image pack

Stock photos, 360° images, vectors and videos

Filters

Hist_swe Stock Photos and Images

(1,100)See hist_swe stock video clips

Quick filters:

Black & white

Page 1 of 11

Oslo, Norway June 29, 1957. FILEPHOTO 'Vikings on the Oslo cruise'. Actors Ernest Borgnine, Kirk Douglas, Janet Leigh and Tony Curtis are in Oslo before heading to Hardanger to 'shoot' the movie 'The Vikings' by Kirk Douglas. Here they visit the Viking Ship Museum. Photo: Aage Storløkken / Aktual / SCANPIX Stock Photo

RM2KA77YA– Oslo, Norway June 29, 1957. FILEPHOTO 'Vikings on the Oslo cruise'. Actors Ernest Borgnine, Kirk Douglas, Janet Leigh and Tony Curtis are in Oslo before heading to Hardanger to 'shoot' the movie 'The Vikings' by Kirk Douglas. Here they visit the Viking Ship Museum. Photo: Aage Storløkken / Aktual / SCANPIX

Rjukan, Norway January 1965 FILEPHOTO Movie recording of 'Heroes of Telemark' on Rjukan. About the heavy water saboteurs from Kompani Linge. The sabotage against Vemork power station. The British company Benton film poses with a staff of 120. The number one is American actor Kirk Douglas. Here he takes a look at the dangerous heavy water during a break while recording at Vemork. Photo: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Stock Photo

RM2KA77YJ– Rjukan, Norway January 1965 FILEPHOTO Movie recording of 'Heroes of Telemark' on Rjukan. About the heavy water saboteurs from Kompani Linge. The sabotage against Vemork power station. The British company Benton film poses with a staff of 120. The number one is American actor Kirk Douglas. Here he takes a look at the dangerous heavy water during a break while recording at Vemork. Photo: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix

RM2KA77YN– Rjukan , NorwayJanuary 1965 FILEPHOTO Movie recording of 'Heroes of Telemark' on Rjukan. About the heavy water saboteurs from Kompani Linge. The sabotage against Vemork power station. The British company Benton film poses with a staff of 120. The number one is American actor Kirk Douglas. Here he is during the filming. Photo: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix

Oslo 8. april 1991. Viking Dekk Produksjon A/S Flere tusen fagorganiserte og andre fra Indre Østfold demonstrerte mandag i Oslo i protest mot det som oppfattes som sendrektighet ,fra regjeringens side, i Viking-Askim-saken. Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Tom Thoresen mottar her et Viking-dekk fra 66 år gamle Ingrid Honstvedt som har arbeidet ved Viking-Dekk i 50 år, og kjemper innbitt mot en nedlegging av Askim-bedriften. Styret vedtok 13. mars 1991 at produksjonen skulle innstilles før årsskiftet. Vedtaket ble fattet mot de ansattes to stemmer. Foto: Terje Bendiksby / NTB / NTB Stock Photo

RM2K8PDY5–Oslo 8. april 1991. Viking Dekk Produksjon A/S Flere tusen fagorganiserte og andre fra Indre Østfold demonstrerte mandag i Oslo i protest mot det som oppfattes som sendrektighet ,fra regjeringens side, i Viking-Askim-saken. Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Tom Thoresen mottar her et Viking-dekk fra 66 år gamle Ingrid Honstvedt som har arbeidet ved Viking-Dekk i 50 år, og kjemper innbitt mot en nedlegging av Askim-bedriften. Styret vedtok 13. mars 1991 at produksjonen skulle innstilles før årsskiftet. Vedtaket ble fattet mot de ansattes to stemmer. Foto: Terje Bendiksby / NTB / NTB

RM2K8KE35–Oslo 8. april 1991. Viking Dekk Produksjon A/S Flere tusen fagorganiserte og andre fra Indre Østfold demonstrerte mandag i Oslo i protest mot det som oppfattes som sendrektighet ,fra regjeringens side, i Viking-Askim-saken. Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Tom Thoresen mottar her et Viking-dekk fra 66 år gamle Ingrid Honstvedt som har arbeidet ved Viking-Dekk i 50 år, og kjemper innbitt mot en nedlegging av Askim-bedriften. Styret vedtok 13. mars 1991 at produksjonen skulle innstilles før årsskiftet. Vedtaket ble fattet mot de ansattes to stemmer. Foto: Terje Bendiksby / NTB / NTB

Oslo 19890705. 25 år siden plan for veiforbindelse til planlagt flyplass på Hurum ble lagt fram. En firefelts bru mellom Drøbak i Akershus og Slottet i Buskerud vil være den beste løsningen for en fergefri veiforbindelse over Oslofjorden til en storflyplass på Hurum, mente Vegvesenet i 1989. Dette kom fram da vegkontorene i de to fylkene la fram en hovedplan for veiforbindelse til den planlagte flyplassen. Sammen med veiforbindelse til E6 i Akershus og til Bjørnstad i Buskerud ville den foreslåtte brua koste nesten to milliarder kroner. Her en modell av den fergefrie forbindelsen. Foto: Henrik Stock Photo

RM2K8MMH1–Oslo 19890705. 25 år siden plan for veiforbindelse til planlagt flyplass på Hurum ble lagt fram. En firefelts bru mellom Drøbak i Akershus og Slottet i Buskerud vil være den beste løsningen for en fergefri veiforbindelse over Oslofjorden til en storflyplass på Hurum, mente Vegvesenet i 1989. Dette kom fram da vegkontorene i de to fylkene la fram en hovedplan for veiforbindelse til den planlagte flyplassen. Sammen med veiforbindelse til E6 i Akershus og til Bjørnstad i Buskerud ville den foreslåtte brua koste nesten to milliarder kroner. Her en modell av den fergefrie forbindelsen. Foto: Henrik

RM2K8NCN1–Oslo 19890705. 25 år siden plan for veiforbindelse til planlagt flyplass på Hurum ble lagt fram. En firefelts bru mellom Drøbak i Akershus og Slottet i Buskerud vil være den beste løsningen for en fergefri veiforbindelse over Oslofjorden til en storflyplass på Hurum, mente Vegvesenet i 1989. Dette kom fram da vegkontorene i de to fylkene la fram en hovedplan for veiforbindelse til den planlagte flyplassen. Sammen med veiforbindelse til E6 i Akershus og til Bjørnstad i Buskerud ville den foreslåtte brua koste nesten to milliarder kroner. Her plansjefene Johan Filseth (tv.) fra Buskerud og Nils-

RM2K8RB6X–Oslo 19890705. 25 år siden plan for veiforbindelse til planlagt flyplass på Hurum ble lagt fram. En firefelts bru mellom Drøbak i Akershus og Slottet i Buskerud vil være den beste løsningen for en fergefri veiforbindelse over Oslofjorden til en storflyplass på Hurum, mente Vegvesenet i 1989. Dette kom fram da vegkontorene i de to fylkene la fram en hovedplan for veiforbindelse til den planlagte flyplassen. Sammen med veiforbindelse til E6 i Akershus og til Bjørnstad i Buskerud ville den foreslåtte brua koste nesten to milliarder kroner. Her en modell av den fergefrie forbindelsen. Foto: Henri

Oslo 19890416: Engen-saken var den store mediesaken sommeren 1989. Det kom påstander om at overvåkingspolitiet var innblandet i politisk maktkamp. Det hele startet med et innslag på NRKs morgennyheter, og involverte snart både Arbeiderpartiet, justisminister Bøsterud, justistministerens rådgiver Ole Steen-Olsen, Reiulf Steen og møbelhandler Arvid Engen fra Jessheim etterhvert som saken rullet og gikk utover sommeren. Reiulf Steen trakk seg i august fra gjenvalg som stortingspresident. Bildet: Justisministerens rådgiver OLE STEEN-OLSEN fotografert april 1989. Under Engen-saken kom det fram pås Stock Photo

RM2K8R1GP–Oslo 19890416: Engen-saken var den store mediesaken sommeren 1989. Det kom påstander om at overvåkingspolitiet var innblandet i politisk maktkamp. Det hele startet med et innslag på NRKs morgennyheter, og involverte snart både Arbeiderpartiet, justisminister Bøsterud, justistministerens rådgiver Ole Steen-Olsen, Reiulf Steen og møbelhandler Arvid Engen fra Jessheim etterhvert som saken rullet og gikk utover sommeren. Reiulf Steen trakk seg i august fra gjenvalg som stortingspresident. Bildet: Justisministerens rådgiver OLE STEEN-OLSEN fotografert april 1989. Under Engen-saken kom det fram pås

RM2K8NJ0T–Oslo 19890416: Engen-saken var den store mediesaken sommeren 1989. Det kom påstander om at overvåkingspolitiet var innblandet i politisk maktkamp. Det hele startet med et innslag på NRKs morgennyheter, og involverte snart både Arbeiderpartiet, justisminister Bøsterud, justistministerens rådgiver Ole Steen-Olsen, Reiulf Steen og møbelhandler Arvid Engen fra Jessheim etterhvert som saken rullet og gikk utover sommeren. Reiulf Steen trakk seg i august fra gjenvalg som stortingspresident. Bildet: Justisminister HELEN BØSTERUD fotografert på sitt kontor april 1989. Under Engen-saken kom det fram på

Mo i Rana 19880506: Store reduksjoner i stålproduksjonen i Norge. Regjeringen går inn for å legge ned den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk i Mo i Rana. I tillegg foreslås det å legge ned den skrapbaserte produksjonen ved Spikerverket i Nydalen i Oslo, og overføre denne produksjonen til Mo i Rana. Næringsministeren lanserer i denne forbindelse den såkalte 'Rana-pakken', - en omstillings- og nedbemanningspakke for jernverket og koksverket i Rana. Bildet: Et tusentall jernverksarbeidere i politisk streik og demonstrasjon mot 'Rana-pakken' i Mo i Rana den 6. mai 1988. FOTO: Knut Nedrås Stock Photo

RM2K8RA27–Mo i Rana 19880506: Store reduksjoner i stålproduksjonen i Norge. Regjeringen går inn for å legge ned den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk i Mo i Rana. I tillegg foreslås det å legge ned den skrapbaserte produksjonen ved Spikerverket i Nydalen i Oslo, og overføre denne produksjonen til Mo i Rana. Næringsministeren lanserer i denne forbindelse den såkalte 'Rana-pakken', - en omstillings- og nedbemanningspakke for jernverket og koksverket i Rana. Bildet: Et tusentall jernverksarbeidere i politisk streik og demonstrasjon mot 'Rana-pakken' i Mo i Rana den 6. mai 1988. FOTO: Knut Nedrås

Oslo 1987-09-08: JUKLERØD-SAKEN. Ankesak i lagmannsretten. Arnold Juklerød ble første gang tvangsinnnlagt ved Gaustad psykiatriske sykehus etter ønske fra hans kone. Innleggelsen ble stadfestet av en av hans sønner. Andre tvangsinnleggelse skjedde i mars 1974, også da fordi hans kone følte seg truet. Ved begge tvangsinnleggelsene ble diagnosen alvorlig sinnlidende - kverulant-paranoia - stilt av overlegene på Gaustad sykehus. Foruten at Juklerød krever innleggelsene og diagnosen opphevet, fremmer han igjen et erstatningskrav begrenset oppad til 3 millioner kroner. Bildet: Arnold Juklerød Stock Photo

RM2K8KC89–Oslo 1987-09-08: JUKLERØD-SAKEN. Ankesak i lagmannsretten. Arnold Juklerød ble første gang tvangsinnnlagt ved Gaustad psykiatriske sykehus etter ønske fra hans kone. Innleggelsen ble stadfestet av en av hans sønner. Andre tvangsinnleggelse skjedde i mars 1974, også da fordi hans kone følte seg truet. Ved begge tvangsinnleggelsene ble diagnosen alvorlig sinnlidende - kverulant-paranoia - stilt av overlegene på Gaustad sykehus. Foruten at Juklerød krever innleggelsene og diagnosen opphevet, fremmer han igjen et erstatningskrav begrenset oppad til 3 millioner kroner. Bildet: Arnold Juklerød

19870806 U-BÅTJAGEREN 'HITRA' i OSLO. En av 'Shetlandsskutene'. Den 112 fot lange og 125 tonn tunge ubåtjageren er i dag det eneste marinefartøy som Norge har igjen fra krigen. Den var en av tre små ubåtjagere som USA ga til Norge i 1943 for å effektivisere den illegale farten mellom Shetland og Norge. Tidligere opererte Shetlandsgjengen med vanlige fiskeskøyter, og tapene var store. Fartøyet ble ferdig restaurert ved Oma Båtbyggeri i Leirvik i vår, og vil nå fungere som et flytende museum (ref. NTB tekst). Foto: Bjørn Sigurdsøn - - Bildet er ca 11 MB - - Stock Photo

RM2K8PCAD–19870806 U-BÅTJAGEREN 'HITRA' i OSLO. En av 'Shetlandsskutene'. Den 112 fot lange og 125 tonn tunge ubåtjageren er i dag det eneste marinefartøy som Norge har igjen fra krigen. Den var en av tre små ubåtjagere som USA ga til Norge i 1943 for å effektivisere den illegale farten mellom Shetland og Norge. Tidligere opererte Shetlandsgjengen med vanlige fiskeskøyter, og tapene var store. Fartøyet ble ferdig restaurert ved Oma Båtbyggeri i Leirvik i vår, og vil nå fungere som et flytende museum (ref. NTB tekst). Foto: Bjørn Sigurdsøn - - Bildet er ca 11 MB - -

OSLO 19870406 Lanseringen av den første norske CD-ROM produksjonen med navnet 'Norsk CD-ROM no. 1' Produksjonen var den 7. i verden, de fleste forut var amerikanske databaser. CD-ROMen var et samarbeid mellom Norsk Regnesentral, Statistisk Sentralbyrå, Statens Kartverk og Cappelen. Premastering gjort av Archetype Ltd, London, og platen ble presset av PDO, Hannover. Opplag 200. CD rom platen rommet 600 millioner tegn tilsvarende 300.000 A4 sider. Her gruppen som sto bak CDrom platen. fra V: forsker Erling Maartman-Moe, redaktør Pål Steigan, overingeniør Olaf Magnus Østensen og Jan Byfuglien. Stock Photo

RM2K8M067–OSLO 19870406 Lanseringen av den første norske CD-ROM produksjonen med navnet 'Norsk CD-ROM no. 1' Produksjonen var den 7. i verden, de fleste forut var amerikanske databaser. CD-ROMen var et samarbeid mellom Norsk Regnesentral, Statistisk Sentralbyrå, Statens Kartverk og Cappelen. Premastering gjort av Archetype Ltd, London, og platen ble presset av PDO, Hannover. Opplag 200. CD rom platen rommet 600 millioner tegn tilsvarende 300.000 A4 sider. Her gruppen som sto bak CDrom platen. fra V: forsker Erling Maartman-Moe, redaktør Pål Steigan, overingeniør Olaf Magnus Østensen og Jan Byfuglien.

Oslo 19860930. Avgjørelsen av hvem som skal arrangere vinter-OL i 1992 blir tatt i Lausanne i Sveits i oktober. En stor tropp reiser nedover for å jobbe med saken og ha møter med IOC. 1. rekke f.v. Dag Jensvoll, Einar Moe, Odd Seim-Hagen, Petter Rønningen, HKH kronprins Harald, Ole Skjetne, Hans B. Skaset, Per Ottesen, Trygve Tamburstuen og Arild Sletten. 2. rekke f.v. Per Heggenes, Kai Krüger Henriksen, Jack Waitz, Atle Schjøtt, Kåre Ørnung, Grete Waitz, Odd Bye, Ole Jacob Libæk, Troels I. Miller og Jomar Selvaag. 3. rekke f.v. Arild Kjæreng, Gerd Moen, Anne Katrine Ottesen, Vibeke Seim- Stock Photo

RM2K8P8MA–Oslo 19860930. Avgjørelsen av hvem som skal arrangere vinter-OL i 1992 blir tatt i Lausanne i Sveits i oktober. En stor tropp reiser nedover for å jobbe med saken og ha møter med IOC. 1. rekke f.v. Dag Jensvoll, Einar Moe, Odd Seim-Hagen, Petter Rønningen, HKH kronprins Harald, Ole Skjetne, Hans B. Skaset, Per Ottesen, Trygve Tamburstuen og Arild Sletten. 2. rekke f.v. Per Heggenes, Kai Krüger Henriksen, Jack Waitz, Atle Schjøtt, Kåre Ørnung, Grete Waitz, Odd Bye, Ole Jacob Libæk, Troels I. Miller og Jomar Selvaag. 3. rekke f.v. Arild Kjæreng, Gerd Moen, Anne Katrine Ottesen, Vibeke Seim-

Drammen 19820608 Rettssak i Drammen tingrett mot kunsthandler Martin Pedersen og Bjørn Alstad som er tiltalt for 17 ran og to ransforsøk, bl.a. drammensranet, Norges inntil da mest omfattende ranssak, hvor ranerne fikk med seg nesten 4,5 millioner kroner. Drammen 19820608 Rettssak i Drammen tingrett mot kunsthandler Martin Pedersen og Bjørn Alstad som er tiltalt for 17 ran og to ransforsøk, bl.a. drammensranet, Norges inntil da mest omfattende ranssak, hvor ranerne fikk med seg nesten 4,5 millioner kroner. Bildet viser den tiltalte Martin Pedersen under rekonstruksjonen, sammen med sin a Stock Photo

RM2K8TCPM–Drammen 19820608 Rettssak i Drammen tingrett mot kunsthandler Martin Pedersen og Bjørn Alstad som er tiltalt for 17 ran og to ransforsøk, bl.a. drammensranet, Norges inntil da mest omfattende ranssak, hvor ranerne fikk med seg nesten 4,5 millioner kroner. Drammen 19820608 Rettssak i Drammen tingrett mot kunsthandler Martin Pedersen og Bjørn Alstad som er tiltalt for 17 ran og to ransforsøk, bl.a. drammensranet, Norges inntil da mest omfattende ranssak, hvor ranerne fikk med seg nesten 4,5 millioner kroner. Bildet viser den tiltalte Martin Pedersen under rekonstruksjonen, sammen med sin a

Oslo 19820422. Transportarbeider-streik. Tross forsikringer fra Transportarbeiderforbundet om at det ikke skulle bli matmangel, hamstrer folk matvarer. Her en kunde som har sikret seg brød. 14. 000 medlemmer ble tatt ut i streik da det ikke lykkes med å komme fram til lønnsavtale. NAF svarer med lockout for 3.800 medlemmer i Norsk Rutebilarbeiderforbund som førte til stans av all privat busstransport i landet. Streiken førte til ca. 7000 permitteringer og om lag 80.000 permitteringsvarsel. Kommunalminister Arne Rettedal tyr til tvungen lønnsnemd. Foto: Per Løchen NTB / NTB Stock Photo

RM2K8MP3A–Oslo 19820422. Transportarbeider-streik. Tross forsikringer fra Transportarbeiderforbundet om at det ikke skulle bli matmangel, hamstrer folk matvarer. Her en kunde som har sikret seg brød. 14. 000 medlemmer ble tatt ut i streik da det ikke lykkes med å komme fram til lønnsavtale. NAF svarer med lockout for 3.800 medlemmer i Norsk Rutebilarbeiderforbund som førte til stans av all privat busstransport i landet. Streiken førte til ca. 7000 permitteringer og om lag 80.000 permitteringsvarsel. Kommunalminister Arne Rettedal tyr til tvungen lønnsnemd. Foto: Per Løchen NTB / NTB

Oslo 19820421. Transportarbeider-streik. 14. 000 medlemmer ble tatt ut i streik da det ikke lykkes med å komme fram til lønnsavtale. NAF svarer med lockout for 3.800 medlemmer i Norsk Rutebilarbeiderforbund som førte til stans av all privat busstransport i landet. Streiken førte til ca. 7000 permitteringer og om lag 80.000 permitteringsvarsel. Kommunalminister Arne Rettedal tyr til tvungen lønnsnemd. Lange køer ved bensinstasjonene i Oslo, men det varte ikke lenge før stasjonene gikk tom for bensin. Sykkelen viste seg fort å bli et nyttig transportmiddel for de edle dråpene med bensin. Fot Stock Photo

RM2K8TTRK–Oslo 19820421. Transportarbeider-streik. 14. 000 medlemmer ble tatt ut i streik da det ikke lykkes med å komme fram til lønnsavtale. NAF svarer med lockout for 3.800 medlemmer i Norsk Rutebilarbeiderforbund som førte til stans av all privat busstransport i landet. Streiken førte til ca. 7000 permitteringer og om lag 80.000 permitteringsvarsel. Kommunalminister Arne Rettedal tyr til tvungen lønnsnemd. Lange køer ved bensinstasjonene i Oslo, men det varte ikke lenge før stasjonene gikk tom for bensin. Sykkelen viste seg fort å bli et nyttig transportmiddel for de edle dråpene med bensin. Fot

Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Handelsminister Arne Skauge (med ryggen til) i samtale med statsminister Kåre Willoch, Høyres formann Jo Benkow (t.v.) og Kaci Kullmann Five. Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren hadde informert Stortinget tilstrekkeli Stock Photo

RM2K8NC1W–Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Handelsminister Arne Skauge (med ryggen til) i samtale med statsminister Kåre Willoch, Høyres formann Jo Benkow (t.v.) og Kaci Kullmann Five. Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren hadde informert Stortinget tilstrekkeli

Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Per Borten (f.v.) under en kaffepause sammen med NRK-journalistene Bjørn Hansen, Herbjørn Sørebø, Erling Borgen og Geir Helljesen (t.h.). Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren ha Stock Photo

RM2K8TRNR–Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Per Borten (f.v.) under en kaffepause sammen med NRK-journalistene Bjørn Hansen, Herbjørn Sørebø, Erling Borgen og Geir Helljesen (t.h.). Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren ha

Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Anders Talleraas, Høyre, på talerstolen under debatten. Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren hadde informert Stortinget tilstrekkelig. NTB arkivfoto Henrik Laurvik / NTB Stock Photo

RM2K8T6GE–Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Anders Talleraas, Høyre, på talerstolen under debatten. Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren hadde informert Stortinget tilstrekkelig. NTB arkivfoto Henrik Laurvik / NTB

Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Presselosjen i stortingssalen under debatten. Journalist i Dagbladet, Arne Finborud (t.h.). Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren hadde informert Stortinget tilstrekkelig. NTB arkivfoto Henrik Laurvik / NTB Stock Photo

RM2K8PKK5–Oslo 19820401. Reksten-saken i Stortinget. Presselosjen i stortingssalen under debatten. Journalist i Dagbladet, Arne Finborud (t.h.). Stortinget godkjente avtalen med Hambros Bank i London etter Reksten-konkursen. Hovedpunktet i stortingsdebatten var om banken kjente til at Reksten hadde en hemmelig formue i utlandet da Statens garantiinstitutt for skip og borerigger gav sin garanti i 1975. Garantien hadde i løpet av seks år gitt et tap på 900 millioner kroner. Et annet punkt var om handelsministeren hadde informert Stortinget tilstrekkelig. NTB arkivfoto Henrik Laurvik / NTB

Innerdalen , Sunndal 198007. Naturverndemonstrasjoner mot vannkraftutbygging i Innerdalen. Demonstrantene protesterer mot utbyggingen av Orkla / Grana-vassdraget. Ca. 70 demonstranter sperrer anleggsveien . Foto Skjalg Fremo / NTB / NTB Stock Photo

RM2K8K358–Innerdalen , Sunndal 198007. Naturverndemonstrasjoner mot vannkraftutbygging i Innerdalen. Demonstrantene protesterer mot utbyggingen av Orkla / Grana-vassdraget. Ca. 70 demonstranter sperrer anleggsveien . Foto Skjalg Fremo / NTB / NTB

Oslo 19741213. Alcan-saken, saken om hjemkjøp av halvparten av Alcans aksjer i A/S Årdal og Sunndal Verk førte nesten til regjeringskrise. Statsminister Bratteli stilte kabinettspørsmål og ville gå av hvis Stortinget ikke godtok hjemkjøpavtalen, og de borgerlige partiene hadde begynt drøftelser om dannelse av ny regjering. På bildet har statsminister Trygve Bratteli fått nyheten om at Erland Steenberg fra Senterpartiet subsidiert vil stemme for regjeringens forslag, og dermed er regjeringskrise avverget. T.h. Odvar Nordli. Foto Svein Hammerstad / NTB / NTB Stock Photo

RM2K8MHXR–Oslo 19741213. Alcan-saken, saken om hjemkjøp av halvparten av Alcans aksjer i A/S Årdal og Sunndal Verk førte nesten til regjeringskrise. Statsminister Bratteli stilte kabinettspørsmål og ville gå av hvis Stortinget ikke godtok hjemkjøpavtalen, og de borgerlige partiene hadde begynt drøftelser om dannelse av ny regjering. På bildet har statsminister Trygve Bratteli fått nyheten om at Erland Steenberg fra Senterpartiet subsidiert vil stemme for regjeringens forslag, og dermed er regjeringskrise avverget. T.h. Odvar Nordli. Foto Svein Hammerstad / NTB / NTB

Finnmark 19741015. På 30-årsdagen for befrielsen av de 2-3000 mennesker som satt innesperret i gruvegangene i Kirkenes den 25. oktober 1944, vil det flere steder i landet bli Norgespremiere på den norsk-russiske filmen 'Under en steinhimmel'. Filmen skildrer de historiske begivenheter under den annen verdenskrig, da okkupasjonsmakten bestete at befolkningen i vår nordligste landsdel skulle evakueres. En rekke nordmenn ble igjen i fjellene, og noen flyttet også inn i gruvegangene på Bjørnevatn. Et helt samfunn ble bygget opp der inne. Som ledd i ødeleggelsesarbeidet ble det bestemt at gruvegan Stock Photo

RM2K8T2FK–Finnmark 19741015. På 30-årsdagen for befrielsen av de 2-3000 mennesker som satt innesperret i gruvegangene i Kirkenes den 25. oktober 1944, vil det flere steder i landet bli Norgespremiere på den norsk-russiske filmen 'Under en steinhimmel'. Filmen skildrer de historiske begivenheter under den annen verdenskrig, da okkupasjonsmakten bestete at befolkningen i vår nordligste landsdel skulle evakueres. En rekke nordmenn ble igjen i fjellene, og noen flyttet også inn i gruvegangene på Bjørnevatn. Et helt samfunn ble bygget opp der inne. Som ledd i ødeleggelsesarbeidet ble det bestemt at gruvegan

RM2K8NXDH–Finnmark 19741015. På 30-årsdagen for befrielsen av de 2-3000 mennesker som satt innesperret i gruvegangene i Kirkenes den 25. oktober 1944, vil det flere steder i landet bli Norgespremiere på den norsk-russiske filmen 'Under en steinhimmel'. Filmen skildrer de historiske begivenheter under den annen verdenskrig, da okkupasjonsmakten bestete at befolkningen i vår nordligste landsdel skulle evakueres. En rekke nordmenn ble igjen i fjellene, og noen flyttet også inn i gruvegangene på Bjørnevatn. Et helt samfunn ble bygget opp der inne. Som ledd i ødeleggelsesarbeidet ble det bestemt at gruvegan

Oslo 197310. F.v.: Einar Førde, stortingsrepresentant og tidligere friidrettsmann, Johan von Koss, disponent, medlem av Norges Olympiske Komite, Alf R. Bjercke, fabrikkeier og tidligere formann i Norges Friidrettsforbund, og Lasse Efskind, tidligere verdensmester på skøyter, deltar i debatten om idrett og politikk. Foto Ivar Aaserud / AKTUELL / NTB Stock Photo

RM2K8PB7Y–Oslo 197310. F.v.: Einar Førde, stortingsrepresentant og tidligere friidrettsmann, Johan von Koss, disponent, medlem av Norges Olympiske Komite, Alf R. Bjercke, fabrikkeier og tidligere formann i Norges Friidrettsforbund, og Lasse Efskind, tidligere verdensmester på skøyter, deltar i debatten om idrett og politikk. Foto Ivar Aaserud / AKTUELL / NTB

ONA 19720617. Fiskeværet Ona ute på Romsdalskysten er i betryggende avstand fra alt som har med mas og jag. Mange har forlatt Ona i de senere år. Tredjeparten av husene står tomme. Likevel er det noen igjen som aldri kommer til å dra fra øya. Ca. to hundre mennesker bor her i dag. Ona fyr er et av kystens mest kjente fyr, som loser sjøfarere fram gjennom en farlig led. Barna på Ona har vanskelig å tromme sammen et fotballag i dag, men en flott idrettsplass har de synes Pål Espen Husøy, Frode Jensen og Endre Husøy. Foto: Sverre Børretzen Aktuell / NTB Stock Photo

RM2K8M36H–ONA 19720617. Fiskeværet Ona ute på Romsdalskysten er i betryggende avstand fra alt som har med mas og jag. Mange har forlatt Ona i de senere år. Tredjeparten av husene står tomme. Likevel er det noen igjen som aldri kommer til å dra fra øya. Ca. to hundre mennesker bor her i dag. Ona fyr er et av kystens mest kjente fyr, som loser sjøfarere fram gjennom en farlig led. Barna på Ona har vanskelig å tromme sammen et fotballag i dag, men en flott idrettsplass har de synes Pål Espen Husøy, Frode Jensen og Endre Husøy. Foto: Sverre Børretzen Aktuell / NTB

Oslo 27. februar 1971. Det Norske Oljeselskap A/S. Fra v; Bengt Olaf Halleen, Jens C. Hagen, Haakon Monsen, Aage Anker-Nilssen, Lars A. Backer, Jacob Stolt-Nielsen, Jan Erik Dyvi, Kåre Haukås, Ragnvald Falck og Carl P. Krefting. 'En gruppe på 10 norske forretningsmenn er gått inn for å utnytte oljefeberen. De har stiftet Det Norske Oljeselskap A/S, et selskap som med sine klare spekulasjonshensikter er blitt møtt med sterk kritikk. Selskapet er ute etter småsparernes hundrelapper. Aksjekapitalen i det nye selskapet skal være minst 30 millioner, høyst 60 millioner'. Foto: Sverre A Stock Photo

RM2K8PBRG–Oslo 27. februar 1971. Det Norske Oljeselskap A/S. Fra v; Bengt Olaf Halleen, Jens C. Hagen, Haakon Monsen, Aage Anker-Nilssen, Lars A. Backer, Jacob Stolt-Nielsen, Jan Erik Dyvi, Kåre Haukås, Ragnvald Falck og Carl P. Krefting. 'En gruppe på 10 norske forretningsmenn er gått inn for å utnytte oljefeberen. De har stiftet Det Norske Oljeselskap A/S, et selskap som med sine klare spekulasjonshensikter er blitt møtt med sterk kritikk. Selskapet er ute etter småsparernes hundrelapper. Aksjekapitalen i det nye selskapet skal være minst 30 millioner, høyst 60 millioner'. Foto: Sverre A

OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Mye søppel også i området langs elva. Her har en liten gutt funnet et gammelt hjul. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB Stock Photo

RM2K8MFX3–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Mye søppel også i området langs elva. Her har en liten gutt funnet et gammelt hjul. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8RXE0–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Billedtekst: liten gutt har funnet seg en trygg plass høyt over den illeluktende elva nede i Svartdalen, og nå har han sannelig fortjent en sup medbrakt saft. - Intet er som en drink i det fri... Hytte i treet / trehytte. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8PG35–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8T8CR–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Her tar en liten gutt søppelet langs elva i øyesyn. Gamle bildekk og tønner dominerer. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8NB4F–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Søppel forurenser området rundt elva. På stien fra det nedbrente gartneriet utforsker en liten gutt en gammel ovn. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8P7AX–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Her en liten gutt som leker med tønner og annet søppel som ligger på og i elva. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8RE86–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Billedtekst: En liten gutt som får være med på oppdagelsesferd langs Loelva, vil finne mange ting som hefter underveis. Men noen egnet tumleplass for barn er ikke den gamle elva, stinkende av alskens uhumskheter. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8PKJX–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Her har en liten gutt våget seg ut på noen planker som ligger uti den forurensede elva. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8MRG3–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Her er en liten gutt i gang med å klatre i trærne langs den forurensede elvebredden. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

OSLO Juli 1971 Idyllen som ender i søppel'. Ingress:Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Billedtekst: En liten krysset elva på en primitiv bru under Etterstad-sletta. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB Stock Photo

RM2K8K7GW–OSLO Juli 1971 Idyllen som ender i søppel'. Ingress:Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Billedtekst: En liten krysset elva på en primitiv bru under Etterstad-sletta. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8MJCK–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8RWPP–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Her sitter en liten gutt ved elvebredden og betrakter alt søppel i elva og langs bredden. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8KTRM–OSLO Juli 1971 Idyllen som ender i søppel'. Ingress:Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Liten gutt står på en bro og ser på forurensningen. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8K0AM–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Liten gutt sitter ved elva. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8MJBB–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Billedtekst: Elva flyter grå av leire ut i lyset og dagen mot Smalvold-jordene. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8RNBH–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Billedtekst: Nede i den ville Svartdalen er elva nesten i ferd med å tettes igjen av alskens skrot, og da denne lille gutten fant en hel motorsykkel i elva, var han nesten ikke til å styre. Det var så vidt han lot seg overbevise om at sykkelen måtte bli hvor den var. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8PK78–OSLO Juli 1971Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Mye søppel også langs elva. Her boltrer en liten gutt seg i en haug gamle bildekk. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8M383–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Liten gutt utforsker søppelet langs elva. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

RM2K8TKPF–OSLO Juli 1971 Loelva, også kalt Alnaelva, i sin tid Oslos grenseelv mot øst, har sitt utspring i de klareste drikkevannskilder i Lillomarka og ender som en gift-dusj i Oslo-fjorden ved Loenga etter å ha rislet gjennom de store bolig- og industribebyggelsene i Groruddalen. Billedtekst: Like nedenfor Bryn renner elva forbi et par nedbrente hus på et nedlagt gartneri. På elvebredden står et bilvrak. Ute i elva ligger en trillebår, et bensinfat og et par sykler. - Det pynter ikke opp... en liten gutt utforsker bilvraket. Foto: Aage Storløkken / Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

Oslo 19540821. Kringkastingens fjernsynforsøk lir mot slutten av det første prøveåret. Prøvene skal fortsette ut hele 1955, og hva som deretter vil skje er avhengig av de bevilgende myndigheter. Tidligst 1958-59 vil det bli noe virkelig å se på norsk fjernsyn mener den tekniske leder av Norsk Rikskringkasting. Etter to eksperimentår er over skal saken utredes av fjernsynutvalget, deretter skal kringkastingsstyre se på den, og endelig regjering og storting ha et ord med i laget. Fjernsynsprøvene i Norge startet i januar fra et provisorisk studio på Tryvasshøgda. Når de ordinære fjernsynsendinge Stock Photo

RM2K8P0X5–Oslo 19540821. Kringkastingens fjernsynforsøk lir mot slutten av det første prøveåret. Prøvene skal fortsette ut hele 1955, og hva som deretter vil skje er avhengig av de bevilgende myndigheter. Tidligst 1958-59 vil det bli noe virkelig å se på norsk fjernsyn mener den tekniske leder av Norsk Rikskringkasting. Etter to eksperimentår er over skal saken utredes av fjernsynutvalget, deretter skal kringkastingsstyre se på den, og endelig regjering og storting ha et ord med i laget. Fjernsynsprøvene i Norge startet i januar fra et provisorisk studio på Tryvasshøgda. Når de ordinære fjernsynsendinge

Mo i Rana 19541030. Norsk Jernverk AS i Mo i Rana er snart ferdigstilt. Mo i Rana måtte gi fra seg en fjerdepart av arealet innenfor sine bygrenser til Jernverket. Det forteller litt om dimensjonene på det som kommer til å bli Norges største bedrift. Etter 8 års byggevirksomhet nærmer Jernverket seg nå fullførelsen. På det høyeste var arbeidsstokken oppe i 1300 mann, pluss 175 funksjonærer. 12-1400 mann vil få sin faste arbeidsplass her i årene som kommer. Om noen måneder kommer hjemmelaget stål på markedet, produsert av vår egen malm. Jernverkskaia er 250 meter lang. I forgrunnen to lossebrue Stock Photo

RM2K8TY11–Mo i Rana 19541030. Norsk Jernverk AS i Mo i Rana er snart ferdigstilt. Mo i Rana måtte gi fra seg en fjerdepart av arealet innenfor sine bygrenser til Jernverket. Det forteller litt om dimensjonene på det som kommer til å bli Norges største bedrift. Etter 8 års byggevirksomhet nærmer Jernverket seg nå fullførelsen. På det høyeste var arbeidsstokken oppe i 1300 mann, pluss 175 funksjonærer. 12-1400 mann vil få sin faste arbeidsplass her i årene som kommer. Om noen måneder kommer hjemmelaget stål på markedet, produsert av vår egen malm. Jernverkskaia er 250 meter lang. I forgrunnen to lossebrue

Nordland 19530117. Ved Røssåga er energiske Vassdragsnisser i hardt arbeid med å bygge en kraftstasjon inne i fjellet. Arbeidet på det nye store kraftverket ved Røssåga nærmer seg innspurt-stadiet. Røssåga skal være hovedleverandør av elektrisk kraft til Jernverket i Mo i Rana. Etter planen skal Jernverket begynne driften ved årsskiftet 1953/54 og til da bør det stå ferdig. Det nye kraftverket skal også levere strøm til nærmeste distrikt. Kraftstasjonen skal ligge vel en kilometer inne i fjellet. En av dumptorene på vei med et nytt steinlass som skal tømmes utenfor skråningen. Foto: Sverre A. Stock Photo

RM2K8RJ05–Nordland 19530117. Ved Røssåga er energiske Vassdragsnisser i hardt arbeid med å bygge en kraftstasjon inne i fjellet. Arbeidet på det nye store kraftverket ved Røssåga nærmer seg innspurt-stadiet. Røssåga skal være hovedleverandør av elektrisk kraft til Jernverket i Mo i Rana. Etter planen skal Jernverket begynne driften ved årsskiftet 1953/54 og til da bør det stå ferdig. Det nye kraftverket skal også levere strøm til nærmeste distrikt. Kraftstasjonen skal ligge vel en kilometer inne i fjellet. En av dumptorene på vei med et nytt steinlass som skal tømmes utenfor skråningen. Foto: Sverre A.

Sunndalsøra 19530912. Aura kraftstasjon skal levere strøm til aluminiumverket på Sunndalsøra. Ett år har gått siden Aktuell laget repotasje fra Aura kraftverk. ( se Prosjekt Teknisk eventyr på Sunndalsøra 1952). Utbyggingen av industristedet Sunndalsøra - anleggsarbeid på Aura kraftverk er snart ferdig. Aluminiumverket skal stå ferdig neste år og reisingen av fabrikkbygningene nærmer seg slutten. I september settes de to første aggregatene i gang på Aura kraftstasjon som skal levere strøm først til sivilt bruk. Her på bildet fra Verksbyen på Øra. 430 nye leiligheter ble bygget av verkets folk Stock Photo

RM2K8NB3D–Sunndalsøra 19530912. Aura kraftstasjon skal levere strøm til aluminiumverket på Sunndalsøra. Ett år har gått siden Aktuell laget repotasje fra Aura kraftverk. ( se Prosjekt Teknisk eventyr på Sunndalsøra 1952). Utbyggingen av industristedet Sunndalsøra - anleggsarbeid på Aura kraftverk er snart ferdig. Aluminiumverket skal stå ferdig neste år og reisingen av fabrikkbygningene nærmer seg slutten. I september settes de to første aggregatene i gang på Aura kraftstasjon som skal levere strøm først til sivilt bruk. Her på bildet fra Verksbyen på Øra. 430 nye leiligheter ble bygget av verkets folk

Oslo 1952. Bilde nr.2 (Billed-serie som viser hvordan det går for seg når pass blir utstedt i 1952.) Alle reiselystne nordmenn må ha nytt pass. Ingen gamle pass fornyes lenger. I Oslo har det vært en del kø-ståing og irritasjon det skyldes at ordningen ble satt i verk for nær opp til sommeren. Også til de nordligste land er det passtvang. Passet koster 5 kr. Turistvaluta får en kjøpt for tilsammen 500 kr. i året. Sjømenn som søker pass for utenriksfart henvises til egen avdeling hvor de ekspederes av Eva Hult. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB Stock Photo

RM2K8MMPW–Oslo 1952. Bilde nr.2 (Billed-serie som viser hvordan det går for seg når pass blir utstedt i 1952.) Alle reiselystne nordmenn må ha nytt pass. Ingen gamle pass fornyes lenger. I Oslo har det vært en del kø-ståing og irritasjon det skyldes at ordningen ble satt i verk for nær opp til sommeren. Også til de nordligste land er det passtvang. Passet koster 5 kr. Turistvaluta får en kjøpt for tilsammen 500 kr. i året. Sjømenn som søker pass for utenriksfart henvises til egen avdeling hvor de ekspederes av Eva Hult. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB

Oslo 19520126. I Norsk Vaktselskap A/S i Oslo er det ansatt 250 menn. I årene fra 1945 til 1951 har vaktselskapet gitt melding om 58 080 ulåste porter og dører, grepet 131 innbruddstyver, 265 innbruddsforsøk og 644 ulåste jernskap og hvelv. Vaktselskapet har 2400 abonnenter, det er dobbelt så mange som fra 1947. Hver kveld kl. 22 samles vaktene i selskapets lokaler i Stenersgaten 9. Arbeidstiden er fra kl. 2200 om kvelden til kl. 0600 om morgenen. Vaktene bærer uniform og er utstyrt med gummikølle og gasspistol, foruten vesker med digre nøkleknippe. Alle har sykkel. (Under krigen hadde Kompan Stock Photo

RM2K8P1D2–Oslo 19520126. I Norsk Vaktselskap A/S i Oslo er det ansatt 250 menn. I årene fra 1945 til 1951 har vaktselskapet gitt melding om 58 080 ulåste porter og dører, grepet 131 innbruddstyver, 265 innbruddsforsøk og 644 ulåste jernskap og hvelv. Vaktselskapet har 2400 abonnenter, det er dobbelt så mange som fra 1947. Hver kveld kl. 22 samles vaktene i selskapets lokaler i Stenersgaten 9. Arbeidstiden er fra kl. 2200 om kvelden til kl. 0600 om morgenen. Vaktene bærer uniform og er utstyrt med gummikølle og gasspistol, foruten vesker med digre nøkleknippe. Alle har sykkel. (Under krigen hadde Kompan

Fredrikstad 19540206. Hermetikkfabrikken 'Stabburet' har en enorm kjøttproduksjon om dagen i forbindelse med militærøvelsen 'Øvelse vinter' der 25 000 soldater skal delta. Stabburet skal lage 83 000 kjøttkaker om dagen til sultne krigere. Kjøttkakene skal leveres frosne som er et eksperiment, men det forutsetter at sambandet fra fryselager til feltavdelingen fungerer som det skal. På 'Stabburet' lages kjøttkakene med god maskinell hjelp, men de blir riktig velsmakende. Kjernen er en helautomatisk stanse og stekemaskinen, som hvert sekund triller ut 3 velformede, gyllenbrune og delikat duftende Stock Photo

RM2K8PG2B–Fredrikstad 19540206. Hermetikkfabrikken 'Stabburet' har en enorm kjøttproduksjon om dagen i forbindelse med militærøvelsen 'Øvelse vinter' der 25 000 soldater skal delta. Stabburet skal lage 83 000 kjøttkaker om dagen til sultne krigere. Kjøttkakene skal leveres frosne som er et eksperiment, men det forutsetter at sambandet fra fryselager til feltavdelingen fungerer som det skal. På 'Stabburet' lages kjøttkakene med god maskinell hjelp, men de blir riktig velsmakende. Kjernen er en helautomatisk stanse og stekemaskinen, som hvert sekund triller ut 3 velformede, gyllenbrune og delikat duftende

Nordland, Røssåga 19530117. Ved Røssåga er energiske Vassdragsnisser i hardt arbeid med å bygge en kraftstasjon inne i fjellet. Arbeidet på det nye store kraftverket ved Røssåga nærmer seg innspurt-stadiet. Røssåga skal være hovedleverandør av elektrisk kraft til Jernverket i Mo i Rana. Etter planen skal Jernverket begynne driften ved årsskiftet 1953/54 og til da bør det stå ferdig. Det nye kraftverket skal også levere strøm til nærmeste distrikt. Kraftstasjonen skal ligge vel en kilometer inne i fjellet. Dumptorene må tåle litt av hvert. Her kontrolleres trykket i de store dekkene som koster Stock Photo

RM2K8PC59–Nordland, Røssåga 19530117. Ved Røssåga er energiske Vassdragsnisser i hardt arbeid med å bygge en kraftstasjon inne i fjellet. Arbeidet på det nye store kraftverket ved Røssåga nærmer seg innspurt-stadiet. Røssåga skal være hovedleverandør av elektrisk kraft til Jernverket i Mo i Rana. Etter planen skal Jernverket begynne driften ved årsskiftet 1953/54 og til da bør det stå ferdig. Det nye kraftverket skal også levere strøm til nærmeste distrikt. Kraftstasjonen skal ligge vel en kilometer inne i fjellet. Dumptorene må tåle litt av hvert. Her kontrolleres trykket i de store dekkene som koster

Nordkapp på Magerøya 195210. Europas nordligste internatskole ligger på Nordkapp i Repvåg ytterst i Porsangerfjorden. Åtte småsteder var skoleskøyta innom for å hente små passasjerer fra 7 års alderen. Et par av plassene hadde kai så skøyta kunne gå helt inn, men som regel måtte den ligge utpå og vente på robåten med ungen og kofferten. Nordkapp herred--kommunen har skoleinternat for barna som bor på små avsidesliggende plasser innenfor herredsgrensene. Det er unger fra anslagsvis 75 familier. Her ser vi elevene ved båtrekka ombord på skøyta som skuer inn mot land. Foto: Sv. A. Børretzen / Ak Stock Photo

RM2K8N8GR–Nordkapp på Magerøya 195210. Europas nordligste internatskole ligger på Nordkapp i Repvåg ytterst i Porsangerfjorden. Åtte småsteder var skoleskøyta innom for å hente små passasjerer fra 7 års alderen. Et par av plassene hadde kai så skøyta kunne gå helt inn, men som regel måtte den ligge utpå og vente på robåten med ungen og kofferten. Nordkapp herred--kommunen har skoleinternat for barna som bor på små avsidesliggende plasser innenfor herredsgrensene. Det er unger fra anslagsvis 75 familier. Her ser vi elevene ved båtrekka ombord på skøyta som skuer inn mot land. Foto: Sv. A. Børretzen / Ak

RM2K8W5AD–Fredrikstad 19540206. Hermetikkfabrikken 'Stabburet' har en enorm kjøttproduksjon om dagen i forbindelse med militærøvelsen 'Øvelse vinter' der 25 000 soldater skal delta. Stabburet skal lage 83 000 kjøttkaker om dagen til sultne krigere. Kjøttkakene skal leveres frosne som er et eksperiment, men det forutsetter at sambandet fra fryselager til feltavdelingen fungerer som det skal. På 'Stabburet' lages kjøttkakene med god maskinell hjelp, men de blir riktig velsmakende. Kjernen er en helautomatisk stanse og stekemaskinen, som hvert sekund triller ut 3 velformede, gyllenbrune og delikat duftende

1952. Mote anno 1902--1952. Bilde nr. 3. Revolusjon på klesfronten. I 1902 for femti år siden var det ikke småtterier kvinnene kledde på seg. Hun starter med undertrøye som ikke ser så svært mye annerledes ut enn i dag. Utenpå den hadde hun et linnet, en sekkeliknende affære som gikk omtrent til knærne som vi har vanskelig for å se hensikten med -- hvis det da ikke skulle tjene som underlag for korsettet med stive spiler fra hoften og opp til brystet. Det gjaldt å være slank rundt livet. Hun snørte seg så hardt at det skulle ikke mye sprell til før hun besvimte. Foto: Sverre A. Børretzen / Akt Stock Photo

RM2K8RX4P–1952. Mote anno 1902--1952. Bilde nr. 3. Revolusjon på klesfronten. I 1902 for femti år siden var det ikke småtterier kvinnene kledde på seg. Hun starter med undertrøye som ikke ser så svært mye annerledes ut enn i dag. Utenpå den hadde hun et linnet, en sekkeliknende affære som gikk omtrent til knærne som vi har vanskelig for å se hensikten med -- hvis det da ikke skulle tjene som underlag for korsettet med stive spiler fra hoften og opp til brystet. Det gjaldt å være slank rundt livet. Hun snørte seg så hardt at det skulle ikke mye sprell til før hun besvimte. Foto: Sverre A. Børretzen / Akt

Honningsvåg 19530523. Honningsvåg har fått nytt fiskerindustrianlegg. Anlegget er det største i en kjede av fryserier som er planlagt i Finnmark og Nord-Troms. I første rekke med sikte på å erobre nye eksportmarkeder. Bedriften fikk navnet 'A/S Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri', men navnet falt vanskelig for tunga så det ble forkortet til Fi-No-Tro. Fryseriteknikken gjør det mulig at fisken er like god som om den kom rett fra sjøen når den blir laget av skikkelig råstoff. Fi-No-Tro anlegget tar i mot all slags fisk. Kapasiteten er 14 tonn filet om dagen. Her ser vi den nye fabrikkbygningen Stock Photo

RM2K8RDCX–Honningsvåg 19530523. Honningsvåg har fått nytt fiskerindustrianlegg. Anlegget er det største i en kjede av fryserier som er planlagt i Finnmark og Nord-Troms. I første rekke med sikte på å erobre nye eksportmarkeder. Bedriften fikk navnet 'A/S Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri', men navnet falt vanskelig for tunga så det ble forkortet til Fi-No-Tro. Fryseriteknikken gjør det mulig at fisken er like god som om den kom rett fra sjøen når den blir laget av skikkelig råstoff. Fi-No-Tro anlegget tar i mot all slags fisk. Kapasiteten er 14 tonn filet om dagen. Her ser vi den nye fabrikkbygningen

RM2K8K3N9–Nordkapp på Magerøya 195210. Europas nordligste internatskole ligger på Nordkapp i Repvåg ytterst i Porsangerfjorden. Åtte småsteder var skoleskøyta innom for å hente små passasjerer fra 7 års alderen. Et par av plassene hadde kai så skøyta kunne gå helt inn, men som regel måtte den ligge utpå og vente på robåten med ungen og kofferten. Nordkapp herred--kommunen har skoleinternat for barna som bor på små avsidesliggende plasser innenfor herredsgrensene. Det er unger fra anslagsvis 75 familier. Her ser vi elever som hogger ved. Foto: Sv. A. Børretzen / Aktuell / NTB

Oslo 19540123. Minkskinn-auksjon . Minkskinn lukter det penger av. På Oslo Skinnauksjoner S/L kommer eksperter fra de store importhusene i utlandet. Skinn for flere millioner kroner skal omsettes. Skinnbuntene er satt sammen av ensartede skinn etter kjønn, kvalitet, farge og størrelse. Til minkkåpen går det med minst 80 skinn. Naturminkkåpen er dyrest og koster omlag 25 000 kroner. På bildet ser vi auksjonarius, direktør Ivar Thome i aksjon. Budene fra salen gis med diskrè tegn. Til hjelp har han kontorsjef Eilif Holst og sekretær Aksel Larsen. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB Stock Photo

RM2K8PJM3–Oslo 19540123. Minkskinn-auksjon . Minkskinn lukter det penger av. På Oslo Skinnauksjoner S/L kommer eksperter fra de store importhusene i utlandet. Skinn for flere millioner kroner skal omsettes. Skinnbuntene er satt sammen av ensartede skinn etter kjønn, kvalitet, farge og størrelse. Til minkkåpen går det med minst 80 skinn. Naturminkkåpen er dyrest og koster omlag 25 000 kroner. På bildet ser vi auksjonarius, direktør Ivar Thome i aksjon. Budene fra salen gis med diskrè tegn. Til hjelp har han kontorsjef Eilif Holst og sekretær Aksel Larsen. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB

Oslo 19530114. STK - Standard Telefon og Kabelfabrikk A/S på Økern er en av Norges største bedrifter med ca. 1550 arbeidere inklusiv funksjonærene. Det er kabel, vanlig ledning og telefonutsyr som er bedriftenes viktiske produksjonsartikler. Arbeidsstokken er stabil. De fleste blir i bedriften som er den eneste i landet som har bedriftstannlegekontor. Ellers har de legekontor, bedriftsavis, kantine, pensjon og sykeordning for alle ansatte. Erna Larsen lar seg ikke forvirre av trådene som krysser hverandre som er til en telefonsentral. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB Stock Photo

RM2K8N5BM–Oslo 19530114. STK - Standard Telefon og Kabelfabrikk A/S på Økern er en av Norges største bedrifter med ca. 1550 arbeidere inklusiv funksjonærene. Det er kabel, vanlig ledning og telefonutsyr som er bedriftenes viktiske produksjonsartikler. Arbeidsstokken er stabil. De fleste blir i bedriften som er den eneste i landet som har bedriftstannlegekontor. Ellers har de legekontor, bedriftsavis, kantine, pensjon og sykeordning for alle ansatte. Erna Larsen lar seg ikke forvirre av trådene som krysser hverandre som er til en telefonsentral. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB

Oslo 19520112. Nordens største hotell er bygget i Oslo. Hotell Viking har nå åpnet sine dører for publikum. Under OL-52 ble hotellet omdannet til hovedkvarter for pressen. Det 13. etasjers hotellet ble bygget i rekordfart. Første spadestikk ble tatt i mars 1949, hotellet var ferdig des.1951. Det har 358 rom med plass til 600 gjester når det er fullt belagt. Enkelt rom koster kr.16 pr. døgn. Dobbeltrom kr. 26, de fleste rommene har toalett og dusj. Alle rom har telefon, radio og et automatisk brannvarselapparat. På bilde kokker i aksjon på kjøkkenet som er litt av et teknisk vidunder. Hotel Vik Stock Photo

RM2K8P2AT–Oslo 19520112. Nordens største hotell er bygget i Oslo. Hotell Viking har nå åpnet sine dører for publikum. Under OL-52 ble hotellet omdannet til hovedkvarter for pressen. Det 13. etasjers hotellet ble bygget i rekordfart. Første spadestikk ble tatt i mars 1949, hotellet var ferdig des.1951. Det har 358 rom med plass til 600 gjester når det er fullt belagt. Enkelt rom koster kr.16 pr. døgn. Dobbeltrom kr. 26, de fleste rommene har toalett og dusj. Alle rom har telefon, radio og et automatisk brannvarselapparat. På bilde kokker i aksjon på kjøkkenet som er litt av et teknisk vidunder. Hotel Vik

RM2K8KF5B–Oslo 19540821. Kringkastingens fjernsynforsøk lir mot slutten av det første prøveåret. Prøvene skal fortsette ut hele 1955, og hva som deretter vil skje er avhengig av de bevilgende myndigheter. Tidligst 1958-59 vil det bli noe virkelig å se på norsk fjernsyn mener den tekniske leder av Norsk Rikskringkasting. Etter to eksperimentår er over skal saken utredes av fjernsynutvalget, deretter skal kringkastingsstyre se på den, og endelig regjering og storting ha et ord med i laget. Fjernsynsprøvene i Norge startet i januar fra et provisorisk studio på Tryvasshøgda. Når de ordinære fjernsynsendinge

Finnsnes 19530117. Nord-Norges første fiskeredskapsfabrikk ble plassert på Finnsnes i Troms. A/S Fiskernes Redskapsfabrikk er den mest moderne fabrikk som lager den tekstilmessig siden av fiskeredskapsproduksjonen. Driften tok til i 1950 med en arbeidsstokk på 150 kvinner og menn, med kvinnene i flertall. Fiskerne får alt de trenger fra bedriften når det gjelder den tekstilbetonte delen dvs. garn, nøter av forskjellige slag, liner og tauverk av alle dimensjoner. Her ser vi båndene glir ned i beholderne fra strekkmaskinen. I strekkmaskinen føres hampen forbi en rekke skarpe pigger, som kjemmer Stock Photo

RM2K8RHEA–Finnsnes 19530117. Nord-Norges første fiskeredskapsfabrikk ble plassert på Finnsnes i Troms. A/S Fiskernes Redskapsfabrikk er den mest moderne fabrikk som lager den tekstilmessig siden av fiskeredskapsproduksjonen. Driften tok til i 1950 med en arbeidsstokk på 150 kvinner og menn, med kvinnene i flertall. Fiskerne får alt de trenger fra bedriften når det gjelder den tekstilbetonte delen dvs. garn, nøter av forskjellige slag, liner og tauverk av alle dimensjoner. Her ser vi båndene glir ned i beholderne fra strekkmaskinen. I strekkmaskinen føres hampen forbi en rekke skarpe pigger, som kjemmer